Rusproblemer i idretten

En plass hvor rusproblemer får veldig mye oppmerksomhet er i sport rundt omkring i verden. Rusmidler er stoffer som er forbudt av norske lover eller andre lover fra andre land, avhengig av hvor man befinner seg. Doping i sport er dessverre blitt en mer «normal» ting, noe som er veldig trist for utøvere som faktisk jobber hele livet sitt for å oppnå noe innenfor sporten de har valgt.

Innenfor de forskjellige sportene i verden har de et byrå som spesialiserer seg på rusmidler som blir regnet som dopmidler, fordi disse stoffene gjør at prestasjonen blir bedre. Dette kan inneholde stoffer som gir mer styrke, bedre utholdenhet eller rett og slett stoffer som gir en bedre generell atletisk prestasjon.

Tragedien bak «suksessen»

På disse listene man får utdelt når man skal konkurrere er det utrolig mange stoffer som er listet som ulovlige. Det kan da være vanskelig å holde orden på hvilke stoffer som er på listen til enhver tid. Allikevel er det utøvernes ansvar for at dem ikke bruker rus midler og doper seg.

Tragedien er sjeldent at juksemakere vinner, selv om det er dette offentligheten plukker opp. I stedet er tragedien når rusproblemer fremviser de personlige lidelsene bak den «suksessen» som har blitt oppnådd. 

Når de uskyldige blir tatt av reglene

I Norge hadde vi en kjedelig situasjon med Therese Johaug for ikke så lenge siden. Hun brukte en lipsyl som inneholdt et stoff som var på listen av ulovlige stoffer sendt ut av skiforbundet. Problemet var at hun hadde snakket med legen sin, og sjekket om hun kunne bruke denne lipsylen som inneholdt en solfaktor.

Legen ga et klarsignal og hun brukte den. Etter et skirenn ble hun dopingsjekket, og fikk da utslag på testen. Hun ble deretter utestengt i en lang tid fra skisporten. Det var veldig mange delte meninger rundt den avgjørelsen, men den illustrerte hvordan regelverket ikke alltid klarer å fange de skyldige, men noen ganger til og med tar de uskyldige!