Add diagnose hva innebærer det, og når bør man utrede?

Mange voksne og ungdommer går i årevis med konsentrasjonsvansker uten å forstå hvorfor. De jobber hardt, men opplever likevel at ting glipper. Ofte har de aldri fått en ADD diagnose, fordi de ikke har vært typiske ADHD-elever med uro og hyperaktivitet. For noen blir hverdagen gradvis mer krevende, med økende stress, dårligere selvfølelse og en følelse av å alltid ligge bak.

ADD beskrives ofte som ADHD uten hyperaktivitet. Personer med ADD kan virke rolige og høflige, men strever mye på innsiden. De kan være dagdrømmende, glemme avtaler og miste tråden i samtaler eller arbeidsoppgaver. En grundig utredning kan gi svar på om symptomene skyldes ADD, andre psykiske plager eller en kombinasjon.

Nedenfor gjennomgås hva ADD er, vanlige tegn, hvordan en utredning foregår, og hvorfor riktig diagnose kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Hva er add, og hvilke tegn bør man se etter?

ADD regnes som en variant av ADHD, der personen først og fremst har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. Hyperaktivitet og tydelig fysisk uro er mindre framtredende, eller fraværende. Mange med ADD fremstår derfor som stille, drømmende eller litt fraværende.

En kort, praktisk definisjon kan være:

ADD er en nevrobiologisk tilstand med vedvarende vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og organisering, som starter i barndommen, påvirker flere livsområder og ikke bedre forklares av andre psykiske eller fysiske tilstander.

Typiske kjennetegn hos ungdom og voksne kan være:

– Vansker med å fullføre oppgaver starter entusiastisk, men mister fokus og blir hengende etter
– Problemer med å planlegge og organisere rot, manglende oversikt, utsetter viktige oppgaver
– Lett distraherbar små avbrytelser gjør at man mister tråden og bruker lang tid på å komme i gang igjen
– Tidsoptimisme undervurderer hvor lang tid oppgaver tar, kommer ofte for sent eller i siste liten
– Urolig tankeaktivitet tankene hopper, preg av dagdrømming eller bekymring
– Indre uro og rastløshet ikke nødvendigvis synlig som fysisk hyperaktivitet
– Humørsvingninger og kort lunte særlig når man er sliten eller overveldet

Mange med uoppdaget ADD lærer tidlig å kompensere. De kan bruke kalender, alarmer og lister for alt, sitte lengre med leksene enn andre, og ta igjen ting på kvelder og helger. Utad kan de fremstå som ressurssterke og velfungerende. Innad opplever de imidlertid ofte at de jobber i motbakke for å oppnå de samme resultatene som andre.

Denne evnen til å kompensere gjør at mange ikke fanges opp i skolealder. De blir gjerne fortalt at de ikke kan ha ADHD/ADD fordi karakterene er gode. For noen kommer derfor spørsmålet om ADD først i studietiden eller arbeidslivet, når kravene til selvstendig struktur og organisering øker, og støtten hjemmefra er mindre.

Hvordan foregår en utredning for add diagnose?

En utredning for ADD handler om å få et helhetlig bilde av personen, ikke bare å fylle ut et skjema. Målet er å finne ut om symptomene passer med ADD, eller om de bedre forklares av andre forhold, som for eksempel angst, depresjon, søvnvansker, traumer eller somatiske sykdommer.

En faglig forsvarlig utredning består vanligvis av flere deler:

– Grundig samtale om symptomer og hverdag
Her går man gjennom hvordan konsentrasjonsvanskene viser seg, hvor lenge de har vært til stede, og hvordan de påvirker skole, jobb, relasjoner og fritid.

– Barndomshistorie og utvikling
For å sette en ADD diagnose må vanskene ha startet i barndommen. Derfor spør behandleren ofte om skolegang, atferd i klassen, lekser, sosiale relasjoner og eventuelle tidligere vurderinger eller tiltak.

– Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer
Standardiserte skjemaer og intervjuer brukes for å kartlegge ADHD/ADD-symptomer systematisk, samt andre psykiske plager. Dette gir et mer objektivt grunnlag og gjør vurderingen mer pålitelig.

– Eventuelle kognitive tester
I noen tilfeller brukes tester som kan gi informasjon om oppmerksomhet, tempo, arbeidsminne og andre funksjoner. Testene står aldri alene, men kan underbygge helhetsbildet.

– Innhenting av informasjon fra pårørende eller skole
Når mulig, innhentes supplerende opplysninger fra foreldre, partner eller tidligere lærere. Dette bidrar til å se mønstre over tid, og på tvers av situasjoner.

Underveis vurderer behandleren også om andre diagnoser er mer sannsynlige, eller foreligger i tillegg. Mange med ADD har for eksempel samtidig angst, depresjon eller søvnforstyrrelser. I slike tilfeller vil en god utredning både forsøke å forstå hva som er primærtilstanden og lage en behandlingsplan som tar hensyn til hele bildet.

Hvis kriteriene for ADD ikke er oppfylt, bør dette forklares tydelig. En seriøs utredning presser ikke fram en diagnose, men avbrytes eller gir en alternativ forklaring dersom funnene tilsier det.

Behandling, mestring og hvorfor riktig diagnose kan være viktig

En ADD diagnose kan oppleves som både en lettelse og en sorg. Mange kjenner på lettelse over endelig å ha en forklaring på strevet. Samtidig kan det føre til tanker om hvordan livet kunne sett ut hvis vanskene var oppdaget tidligere. En god behandler vil gi rom for begge reaksjoner.

Behandling og oppfølging tilpasses individuelt, men består ofte av:

– Psykoedukasjon kunnskap om ADD og hvordan det påvirker hjernen og hverdagen
– Struktureringshjelp konkrete strategier for tidsbruk, prioritering, kalender, lister og pauser
– Kognitiv terapi eller samtaleterapi for å jobbe med selvfølelse, stress, indre kritikk, angst eller depresjon
– Medikamentell behandling sentralstimulerende medisiner eller andre preparater kan for noen gi klarere fokus, mindre indre uro og bedre kapasitet i hverdagen

Medisiner skal alltid vurderes og følges opp av lege med relevant kompetanse. Før oppstart må man avklare bruk av rusmidler og vurdere fysisk helse, for eksempel hjerte- og karsystem.

For mange kan riktig behandling og tilrettelegging gi merkbar endring:

– hverdagen oppleves mer håndterlig
– mindre tid går med til å slukke branner
– relasjoner og jobb fungerer bedre
– selvfølelsen styrkes, fordi man forstår at utfordringene ikke handler om latskap eller viljesvikt

Samtidig er det viktig å understreke at ADD ikke forsvinner. Målet er ikke å bli en helt annen person, men å forstå egen fungering og bruke styrkene på en best mulig måte. Mange med ADD er kreative, intuitive og gode til å se løsninger andre overser når rammene rundt dem gir rom for dette.

For personer som ønsker rask og grundig utredning og oppfølging hos erfaren psykiater, kan en privat spesialist være et godt alternativ til offentlige ventelister. Et eksempel er Privatpsykiater AS, som gjennom nettstedet privatpsykiater.no tilbyr omfattende ADHD/ADD-utredning, behandling og videre oppfølging tilpasset den enkeltes behov.